Det nærmer seg tiden hvor vi skal oppsummere og evaluere sosiale medier-året som har gått. Hva har vært høydepunktene, og hvilke trender og utviklingstrekk har gjort seg gjeldene? Og ikke minst, hva kommer til å prege til 2026?
For alle som er interessert i poltikk og digitale kanaler, har 2025 vært et begivenhetsrikt år. Stortingsvalgkampen viste oss at sosiale medier spiller en avgjørende rolle både i jakten på velgere og i kampen om oppmerksomheten. De neste ukene skal vi dykke dypere ned i hva vi har sett og hva vi har lært.
Først ut er trenden som topper lista: Profilbasert merkevarebygging. Profilbygging i sosiale medier, i politikk, organisasjons- og næringsliv kommer til å bli viktigere – mye viktigere.
Nye medievaner og aggressive algoritmer
Aldri før har politikere hatt flere kanaler å kommunisere gjennom. Samtidig har det aldri vært vanskeligere å fange folks oppmerksomhet. I den store mengden informasjon og støy er det vanskelig å nå gjennom. Som en konsekvens av dette, har stort sett alle kanaler i sosiale medier gått over til å prioritere innhold fra venner og nettverk i feeden, fremfor “reklame” og innhold fra bedriftsprofiler. Det har tvunget frem en vekst i antall personprofiler, og at egne, personlige kanaler er veien å gå hvis man vil nå frem.
Algoritmene vil ha mer personlig innhold, og det vil også folk. Folk stoler mer på innhold fra andre og folk de kjenner, enn budskap som kommer fra partier, bedrifter eller organisasjoner. Faktisk består så lite som under to prosent av feeden på LinkedIn av innhold fra såkalte bedriftsprofiler. Det er en stor kontrast til 48 prosent fra personprofiler. Denne trenden har vi også sett på Facebook, Instagram og TikTok, og er noe vi med stor sannsynlighet vil fortsette å se mer av fremover.
Tvinger politikerne til å tenke som influensere
Det stadig mer fragmenterte medielandskapet har hatt en tydelig påvirkning på det politiske landskapet. Det har blitt mer amerikanisert, med stadig større vekt på profiler og personer, over politikk og parti. Nylig vant den uerfarne utfordreren Zohran Mamdani borgemestervalget i New York overlegent, mye takket være en storstilt og vel gjennomført kampanje i digitale kanaler. Et godt eksempel på at folk nå forventer at politikerne mestrer de samme formatene som det selv bruker hver dag.
Det har nærmest blitt en folkerett å ha innsyn i politikernes handleliste, familietre og favorittstue i marka. Talepunkter og stive smil ved et podium holder ikke lenger. Nå er det reality-TV og TikTok-trender som gjelder for å bygge liking. Med det har også politikerne har til lands fått den vanskelige utfordringen: Kan du ikke bare by litt mer på deg sjæl? Litt sånn humoristisk og personlig?
Være det seg Mímir i baris under dagens budsjettforhandlinger...
Bilde: Skjermdump fra Mímir Kristjánsson sin Facebook-konto
Sylvi på farsdagen...
Bilde: Skjermdump fra Sylvi Listhaug sin Facebook-konto
Eller Erna på kanelbollens dag...
Bilde: Skjermdump fra Erna Solberg sin Instagrambruker
... så deltar de alle i konkurransen om å være mest synlig, folkelig og likandes i sosiale medier. En god stund etter at Sophie Elise og Oskar Westerlin viste vei, har både politikerne og rådgiverne deres nå forstått kraften i å bruke personprofiler til det ytterste.
Det er jo ikke (bare) for moro skyld. Ved å først bygge en tydelig og gjenkjennelig profil i sosiale medier, kan man deretter bruke denne posisjonen til å dele mer politisk innhold. Og i en tid hvor fremtiden til politisk annonsering i sosiale medier går en usikker vei grunnet EUs nye regelverk, vil organisk innhold – og politikere som lykkes godt med dette – sannsynligvis få enda mer igjen for innsatsen i årene som kommer.
Det betyr at de som ønsker å nå frem i digitale kanaler, bør tenke nytt om sin strategi på plattformene. Kanelbollebildene vil - enten vi vil det eller ei - bli enda viktigere når “stem på oss”-annonsene blir ulovlige.
Skal alle bli influensere...?
Flere profiler, små mikrofoner og effektivt kortvideoformat er imidlertid ikke forbeholdt politikken. Alle som på en eller annen måte skal bygge tillit – til at produktet ditt er det beste, til at din sak er den viktigste, til at noen bør lytte til deg fremfor noen andre – forholder seg til de samme spillereglene.
Ta “Vink-jentene” som et eksempel. Du skal være en nokså isolert Oslo-beboer (les: mega-IFO) for ikke å ha fått med deg at Aftenposten-journalistene Ellen Øxning Eriksen og Henriette Marvik Berg tipser om ulike mat- og kulturopplevelsen i hovedstaten på Vinks kanaler i sosiale medier. Selv om de ikke er anmelderne som står bak anbefalingene, er de profilene som fronter journalistikken utad.
Det er filmet i høydeformat, er godt klippet sammen, og har med gjenkjennelige profiler som viser snapshots av jobben “behind the scenes.” Det er rett og slett innhold som fungerer – fordi det ligner det innholdet vi allerede får fra store innholdsskapere i feeden. Den lille, håndholdte mikrofonen, som er gjenkjennelig for alle som er aktive scrollere, har allerede vært gjenstand for kritikk. “Alle” kan nå være programledere, politiske kommentatorer og utegående reportere, og nå ut til hundretusenvis av seere med relativt enkle produksjoner.
Bilde: Skjermdump fra Vinks instagrambruker
Vink-jentene forteller selv at de ofte blir stoppet på gata, og at hver snutt de poster, i gjennomsnitt får 100 000 visninger. Selv om det kanskje er urealistiske resultater for folk flest, sier det noe om mulighetene som åpnes for å nå bredere ut dersom man lar seg inspirere av suksesskriteriene fra de største influensernes innhold, formater og konsepter.
De som er gode i sosiale medier får mye igjen for det
På LinkedIn er det kun ni prosent av brukerne som poster eget innhold på kanalen. På TikTok, enda færre. Det betyr at nesten alle brukere kun er inne og “lurker”, altså er passive mottakere. Det betyr at den lille minoriteten som faktisk poster og er aktive i kanalene kan få vanvittig god spredning hvis de lager godt innhold og holder en jevn publiseringsfrekvens. Om ikke sjefens LinkedIn-profil er en del av kommunikasjonsstrategien til din virksomhet, er det med andre ord på høy tid at den blir det.
Profilbygging kan skje raskt når man behersker sosiale medier. Det kommer til å bli vanskelig å vinne valg, rekruttere nye medlemmer eller styrke synligheten sin uten å skape oppmerksomhet i egne kanaler. I dagens fragmenterte medielandskap er oppmerksomhet blitt den mest verdifulle ressursen. Influensere som Sophie Elise og Oskar Westerlin har laget millionbedrifter ut av kanalene sine, og har begge to en rekkevidde der de uten redaksjonelle mellomledd kan nå ut til hver femte nordmann. Det betyr mye makt og innflytelse.
Det vil mange flere snart innse – og forsøke å kopiere. Og de vil raskt oppdage at det ikke er fullt så lett som det ser ut.
Slik kommer du i gang med profilbygging i sosiale medier
Her er noen generelle tips:
1. Bruk dine styrker, skjul dine svakheter
Brutalt sagt: det er mye bedre å være litt kjedelig enn å prøve å være en annen enn du er. For noen fungerer det knallbra å snakke rett fra levra uten manus. For andre er det bedre å bare hive seg på en morsom Tiktok-trend. Kanalvalg og innhold må matche personlighet, alt annet blir raskt gjennomskuet.
2. Tenk kontinuitet fremfor kvantitet
Finn ut hva som er “din” nisje, og hold deg til den. Når du først har valgt en måte å skrive på eller en måte å klippe videoene på, er det lurt å opprettholde samme stil fremover. Politikere som legger ut en umiddelbar vurdering eller forklaring når en sak utvikler seg, får lettere både synlighet og troverdighet tilbake.
3. Dialog, ikke monolog
Engasjement gir rekkevidde, og dialog bygger tillit. Sosiale medier ble til nettopp for å bygge relasjoner, og det premieres av følgere og algoritmene. Politikere, ledere og innholdsskapere som vokser raskt har én ting til felles. De gjør sosiale medier til en toveis kanal. De viser glimt av hverdagen og svarer på responsen, akkurat nok til at velgerne føler at de “kjenner” dem, uten at det blir regissert og tilgjort.
Trenger du mer hjelp for å komme i gang, eller er nysgjerrig på å vite mer om hvordan dere kan bruke personprofiler strategisk i kommunikasjonsarbeidet?
