I løpet av knapp uke har Facebook-gruppa «Oljebrølet» bikket 230 000 medlemmer. Det er ikke første gang digitale saksinitiativer skaper enormt engasjement og når ut til svært mange på veldig kort tid.

På listen over politiske enkeltsaker som har skapt stort engasjement på digitale og sosiale medier finner vi blant annet «Folkeopprøret mot klimahysteriet» og «Nei til naturødeleggende vindkraft i Norge», med henholdsvis 127 000 og 113 000 medlemmer på Facebook. Denne måten å drive engasjement for politiske saker på er ikke noe nytt, men mengden Facebook-grupper eksploderer nå i takt med at valgdagen nærmer seg.  

Siden Facebook lanserte grupper i 2010, har selskapet nå gjort funksjonen enda synligere i nyhetsfeeden til folk. Det har blant annet ført til en betydelig økning av Facebook-grupper for politisk engasjement - også i Norge. I forkant av kommunevalget i 2019 mobiliserte ulike bompengeopprop kraftig rundt om i landet, og i løpet av få uker ble det samlet inn hundretusenvis av digitale underskrifter og opprettet minst 65 Facebook-sider som er sterkt kritiske til bompenger.  

Gruppene øker ikke bare enkeltindividers og interessegruppers mulighet til å engasjere seg og mobilisere andre til handling. De bidrar også til å flytte makten fra tradisjonelle kommunikasjonskanaler til enkeltindivider, hvor de selv er redaktører. Gruppemedlemmene står fritt til å produsere og spre informasjon og medieinnhold til andre medlemmer av gruppen, og kan dermed selv kontrollere og sette premissene for informasjonsflyt og kommunikasjon.  

Hvem som egentlig står bak en politisk Facebook-gruppe er ikke alltid godt kjent eller enkelt å finne ut av. I begynnelsen av 2021 overtok en gruppe politikere fra Demokratene Facebook-gruppen «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet».  

Det er også flere eksempler internasjonalt hvor store organisasjoner eller bedrifter står bak grupper forkledd som grasrotbevegelser. Et eksempel er Falck-saken i Danmark, der Falck gjennom en kampanje bestående av en falsk Facebook-gruppe forsøkte å forhindre konkurrenten BIOS i å vinne et anbud om ambulansedrift. Da det ble kjent at det var Falck selv som sto bak protestgruppen som spredte falske rykter om konkurrenten, ble de dømt til å betale millionerstatning til konkurrenten og en bot på 30 millioner kroner for overtredelse av den danske konkurranseloven.  

Selv om Facebook i februar i år varslet at plattformen ikke lenger ville bruke algoritmer for å anbefale politiske grupper, er det lite som tyder på at gruppefunksjonen til politiske grupperinger og initiativer har blitt mindre synlige i brukeres nyhetsfeed.  

Om det blir noe oljebrøl, bompengeparti eller klimahysteri på Stortinget i nærmeste fremtid, vet vi enda ikke. Men det vi med sikkerhet vet, er at politisk engasjement i Facebook-grupper er et uttrykk for en tidstypisk måte å engasjere seg på, og at disse gruppene har potensiale til å vokse ut av den digitale sfæren og omgjøres til faktisk politisk handling.